Keeping up with my chaos

2019 er godt i gang, og det samme er jeg. Shit ass. Livet løper litt for fort for meg av og til. Jeg forstår ikke hvordan det noen ganger er sånn at det bare skjer så alt for alt for mye, og andre ganger står alt bare stille. Enn så lenge er situasjonen førstnevnte. Og selv om jeg nesten er litt redd, for alt jeg skal få til de neste månedene, er innstillinga og motivasjonen der. Og enn så lenge er også gjennomføringskraften der. 

Processed with MOLDIV

Jeg har langhelg, etter fire lange, men etterlengtede, dager med forelesning. Derfor er jeg hjemme i Grimstad. Derfor, fordi det passa liksom, men egentlig først og fremst for julebord med jobben. Jeg har verdens beste jobb og kollegaer, og går aldri glipp av litt sosialisering med dem om jeg kan unngå det. Men før den tid har jeg en lang sjekkliste med ting som må gjøres, økonomi som må på plass nå i det nye året, tekniske voksenting – knyttet til å endelig være i egen leilighet – som aldri tar slutt, pensumlesing, for å nevne noen. Så at jeg i dag har kommet meg en betydelig bolk med punkter nedover den lista føles godt. 

Processed with MOLDIV

Blogginga mi er rotete, jeg vet det, og jeg vil ikke ha det sånn. Jeg vil ha det sånn at jeg kan bruke denne lille siden min til å tømme tankene mine, ja, men en viss struktur, sammenheng, og variasjon i innhold hadde også vært godt å få til. Etterhvert. Jeg har noen idéer, ting kommer på plass, jeg lover.

Et år for bøkene

Jeg vet noen vil påstå at nyttår er meningsløst, oppskrytt, tåpelig, you name it. Jeg vil påstå at det, som alt annet, ikke er noe mer eller mindre enn man gjør det til selv. Og jeg har gjort, og kommer nok alltid til å gjøre, nyttår til noe veldig fint og spesielt. 

Processed with MOLDIV

2018. Du var noe for deg selv. Et år for bøkene. Ikke de rolige, rosa barnebøkene om prinsesser med lykkelige endelser. Heller ikke en av bøkene som alltid ligger fremme, og som man gjerne blar litt i fordi man er så glad i den. Ikke en av de bøkene man leser på nytt og på nytt, enten fordi man må eller bare fordi man har lyst. 2018 ble en av de bøkene du bare har i bokhylla, fordi det er en viktig bok. En bok du leste en gang, med kapitler du kunne sluke og kapitler du brukte måneder på å bli ferdig med. Den står gjemt, på bakerste rad, i en hylle litt for høyt oppe til å nå med mindre du er nødt. Du la den der når du var ferdig med den, og du tenker ikke på å ta den frem igjen med det første. 2018 ble en erfaring. På godt og vondt.

Processed with MOLDIV

Vi feirer nyttår. Og for noen er det kanskje en feiring av året som har gått. En hyllest. Men om ikke du skulle føle for å feire de siste tolv månedene, kan du som meg, feire at du fikk en sjanse til. Om du er klar for det eller ei, så fikk du det. Ikke alle får det, faktisk. Men vi har fått det. Du og meg. Og det i seg selv er en historie for bøkene. 

Processed with MOLDIV

2019. La oss behandle hverandre pent. Med omsorg og kjærlighet. Jeg er klar for det ♥

MINE HELT EGNE NØKLER

Æææ dette har jeg gledet meg til SÅ lenge!! Jeg har fått mitt eget sted å bo!!!

I dag var dagen, da jeg fikk en konvolutt med nøkler, til en liten, slitt hybel, i femte etasje, uten heis, uten oppvaskmaskin, og med et par hull i veggene. Nøklene til noen få, små kvadratmeter som jeg betaler mer for enn jeg tror man gjør i noen andre deler av verden, men til noen få, små kvadratmeter som er bare mine. I øverste etasje, så jeg kan se alle lysene fra byen, som en slags stjernehimmel rett utenfor sengekanten min. Med en liten kjøkkenkrok der jeg kan stå helt uforstyrret og lage morgenkaffen min, før jeg tusler de femti meterne til klasserommet mitt. En liten hybel hvor jeg kan nyte alenetiden min til det fulleste. Hvor jeg skal skape minner for meg selv, og vokse opp til å bli helt meg selv. 

Jeg har alltid vært veldig selvstendig, og jeg flyttet hjemmefra for første gang da jeg var femten. Jeg ville styre min egen tid og mitt eget liv, og jeg ville fikse ting på egenhånd. Men det var mamma som betalte, og jeg bodde på en internatskole, med masse andre jenter og gutter i samme situasjon. 1 kilometer hjemmefra, hvor vi fikk servert mat, og om jeg ikke likte maten var det bare å tusle hjem til mor. Etter noen år her flyttet jeg hjem, men til et hjem jeg egentlig styrte selv, for pappa jobbet i en annen by. Og så i høst flyttet jeg til Oslo, men her har jeg bodd hos min fantastisk snille tante, og fått leve ganske så bekymringsfritt. Jeg ble tidlig selvstendig, men jeg har også vært heldig og fått mye hjelp. Og til tross for selvstendigheten, sto jeg aldri helt på egne ben. Men nå dere. Nå har jeg et sted jeg kan være helt for meg selv. Et sted jeg selv finansierer. Et sted jeg selv får innrede, vaske, og passe på. Og det gir meg en så fantastisk frihetsfølelse, at jeg ikke en gang vet helt hvordan jeg skal sette ord på det. 

Processed with MOLDIV

Jeg er en ekstremt sosial introvert. Jeg elsker å være med mennesker, bli kjent med nye mennesker, og finne på ting døgnet rundt. Men jeg klarer det ikke, uten å vite at jeg har et sted å dra til, der jeg ikke trenger å forholde meg til noe annet enn meg og mitt. Så nå dere, nå er jeg klar for å starte noen virkelig gode år.

 

Ps. Jeg har utrolig mange planer, først og fremst interiørmessig. Jeg skal gjøre dette stedet til mitt eget, så godt jeg kan, til tross for at jeg leier. Og det tenkte jeg kanskje kunne være gøy å dele med dere? Jeg har en god del tips og triks i ermene, med tanke på at jeg har vært gjennom veldig mange ulike bosituasjoner, og GLEDER meg til å dele. Er det noe spesielt dere kunne tenke dere å se?

Insomnia

Klokka er ti på tre, på natta ja, og det er mandag i morgen (i dag, men dere som sier i dag når klokka bikker midnatt, men man ikke har lagt seg, trenger hjelp). Jeg gjør det jeg kan for en god uke med andre ord. Neimen på ekte, hvordan få sove, når kroppen bare virkelig ikke vil? Jeg har prøvd alt. Jeg kom nettopp inn fra en joggetur. Og ja, klokka er tre på natta. 

Med andre ord, søvnen min kunne trenge litt hjelp. Men ellers dere, ellers har jeg det veldig fint. Kroppen er fylt av motivasjon, og det er kanskje ikke så vanlig denne tiden på året? Eksamen, mørke, og fortsatt akkurat litt for lenge igjen til ferien starter? Vell, jeg elsker eksamensperioden, og har gjort det siden slutten av ungdomsskolen. Det er noe med det å være totalt fokusert på én ting, alle rundt deg står i det samme, og man vet hva slags ekstrem lettelse man får så fort man er ferdig. Mørket har jeg funnet roen med, for det er jo veldig rolig, på en helt annen måte enn man får ellers. Og når det gjelder ferie har jeg vell bare glemt at den finnes, med tanke på at min kun vil bestå av jobb. Og det er jeg egentlig glad for. Jeg savner jobben min <3 Jeg har verdens beste jobb.

Processed with MOLDIV

Noen andre fortapte nattdyr der ute som er våkne nå? Eventuelt noen som har et par knakande gode og nytenkende tips til meg?

Pro tip – ta med dyna på skolen

Holla at me students. Noen andre enn meg som fryser balla av seg på skolen alt for mange timer om dagen?

Forreal doe, disse bildene representerer disse dagene og ukene så sjukt godt. Litt lite representativt at jeg har sminke på og håret ned, men ellers, veldig accurate. Skolearbeid. Prokrastinering. Kulde. Stresskvise på haka. Altså, egentlig er jeg ganske glad i kulda. Jeg liker å kle meg i lag på lag, kjenne at det prikker litt på nesa, og sove inntullet i fire dyner og to ullpledd. Men når du må ta skrivepauser fordi det er for kaldt å ha henda på tastaturet, eller forsover deg flere timer fordi det faktisk kjennes totalt uaktuelt å bevege føttene ut av dyna? Da kjenner jeg at kroppen min gjerne kan lære seg å tåle kulda litt bedre. Ellers smiler livet. Jeg har nå sittet 8 timer med gramatikkoppgaver, spist tre lefser, kjøpt en dynejakke på tise (heia gjenbruk og heia dyne det er sosialt akseptabelt å troppe opp på skolen med) og fantasert over morgendagen som er feriedag for vekkerklokka mi. Jeg tror kanskje bare jeg skal slutte å skrive nå. Ja. Det var alt. Hade. 

Jeg når opp i år

Processed with MOLDIV

Høsten gjør ikke vondt i år. Ikke på samme måte. Den er fin, og den stikkende kulda kjennes nesten behagelig mot ansiktet mitt når jeg nå endelig har lært meg å pakke inn resten av kroppen i ull. Selvsagt gjør mørket meg litt sliten, men det gir meg også en ro jeg sjelden føler på. Og den kan også utnyttes vet du? Litt oftere enn vi tror har vi faktisk godt av å krype inn i hiet vårt og si oss ferdig med dagen når klokka bikker fem. Og hvor godt er det ikke å kunne sove ut og likevel la solstrålene gjennom vinduet fungere som vekkerklokke? Alt handler om innstillingen vår. Så jævla klisje og forbanna irriterende, men like sant. Så sier jeg ikke at den innstillingen alltid er like lett å styre selv. Noen av oss sliter litt med å finne bruksanvisningen og av og til rekker vi ikke opp til de riktige knappene. Jeg skjønner det. Men du er likevel nærmest, alle andre er enda lenger unna knappene dine, så i stedet for å sitte og vente, prøv å se om du kan finne en krakk eller noe. For å nå opp liksom. Et lite dytt bak. Skjønner du hva jeg sier?

Processed with VSCO with kk2 preset

Bare mitt og bare ditt

Det er lett for meg å fortelle deg at du ikke forstår.

Men sannheten er at det gjør jo ikke jeg heller.

For det er ingen fasit.

Det finnes liksom ikke et felles følelsesbarometer. 

For alt vi kjenner er vår egen smerte og lykke.

Det er det eneste barometeret vi kan forholde oss til.

Så når livet mitt er for mye å håndtere har du ingen rett til å si noe annet.

Det er ikke din plass å be meg ta meg sammen.

Processed with VSCO with b5 preset

Men de samme reglene gjelder for meg.

Om noen skulle kunne kalle det ene vanskeligere enn det andre.

Har du aldri følt på mitt.

Og jeg har aldri følt på ditt.

For følelsene våre er kanskje det eneste vi har som er bare vårt eget.

Skjønner du det?

Ingen kan ta dem fra deg.

Processed with VSCO with b5 preset

Et annet menneske kan ikke ta fra deg kjærlighet.

Et forhold kan knuses i tusen biter.

Men kjærligheten forsvinner ikke.

Kjærligheten du følte er bare din.

Det var du som elsket. Og det var du som kjente på å bli elsket. 

Det er dine følelser, laget av din kropp, dine tanker, din sjel. 

Så er det opp til deg å bestemme hva du skal gjøre med det.

Jeg lar i alle fall ikke kjærligheten i meg dø.

Den er for fin for det.